Ferrofumarat farmakokinetikk
Jern absorberes hovedsakelig i tolvfingertarmen og proksimale jejunum i form av jernholdige ioner [1]. For pasienter som ikke har -jernmangel, kan 5 % til 10 % av jerninntaket etter oral administrering absorberes fra tarmslimhinnen. Med mangel på jernlagring i kroppen kan absorpsjonen øke proporsjonalt. Derfor, for pasienter med generell jernmangel, kan 20 % til 30 % av jerninntaket absorberes. Inntak av jern sammen med mat reduserer absorpsjonen med omtrent 1/3 til 1/2 sammenlignet med tom mage. Etter å ha blitt absorbert, kombineres jern med transferrin og kommer inn i blodsirkulasjonen. Det brukes som et råmateriale for kroppen for å produsere røde blodlegemer. Det kan også lagres i lever, milt, benmarg og annet retikuloendotelvev i form av ferritin eller hemosiderin. Proteinbindingshastigheten til dette stoffet er høy i hemoglobin, men lav i myoglobin, enzymer og jerntransporterende proteiner, og lav i ferritin eller hemosiderin. Jern skilles ut fra urin, galle, svette, tarmslimhinneceller og enzymer. Den daglige utskillelsen er svært liten, og det totale tapet er 0,5 til 1,0 mg. På grunn av menstruasjon, graviditet, amming og andre årsaker, skiller kvinner ut i gjennomsnitt ca. 1,0 ~ 1,5 mg per dag. De som ikke kan absorbere stoffet fra tarmen etter oral administrering vil bli utskilt med avføring.
